Sjekklisten før du legger manuset frem til godkjenning

Hvorfor sjekklisten kommer før godkjenningen

De fleste manus som kommer tilbake fra godkjenning med mange rettelser, hadde ikke først og fremst et språkproblem. Problemet var at de ble lagt frem for tidlig, før forfatteren hadde gått gjennom de enkle tingene selv. Når leder, jurist eller kunde får et manus som fortsatt har løse tråder, bruker de tiden på å peke på dem, og da blir det lite igjen til de vurderingene bare de kan gjøre.

I kurset kaller vi dette å rydde bordet. Du skal ikke levere et perfekt manus, men et manus der alle åpenbare spørsmål allerede er besvart. Da kan den som godkjenner konsentrere seg om innhold, tone og fakta.

Denne teksten tar for seg det første halvdelen av modulen om godkjenning og prøvelesing handler om: hva du bør sjekke før du i det hele tatt sender manuset videre. Selve prøvelesingen og hvordan den gjennomføres, tar vi opp andre steder.

Er manuset skrevet for øret og ikke for øyet?

Les manuset høyt, helt fra start til slutt, med vanlig stemme. Ikke hviskende og ikke i hodet. Det er først når munnen skal forme ordene at du merker hvor setningene er for lange, hvor tre tunge ord står på rad, og hvor du må trekke pusten midt i en tanke.

Stopp der du snubler, og skriv om akkurat det stedet. Ofte hjelper det å dele en setning i to eller bytte et skriftspråklig ord med et du ville brukt i samtale. Skriv om flere ganger om nødvendig, men ikke pynt på det som allerede flyter.

Be gjerne en kollega høre på uten å se teksten. Hvis lytteren mister tråden et sted, gjør publikum det også. Det er en enkel test, og den avslører mer enn en times lesing på skjerm.

• Les hele manuset høyt minst én gang
• Merk setninger du må lese to ganger
• Bytt ut ord du aldri ville sagt i samtale

Stemmer fakta, navn og tall?

Når manuset først er godkjent, er det vanskelig å få inn rettelser uten at noe annet forskyves. Derfor lønner det seg å kontrollere navn, titler, produktbetegnelser og tall før du sender det inn. Et feilstavet navn på en kunde eller en gal tittel på en gjest ser dumt ut i en sending, og den som leser høyt vil kanskje ikke merke feilen før det er for sent.

Skriv ut vanskelige navn slik de uttales, i en parentes eller i margen. Tall bør du vurdere nøye: lyder 2 380 godt når det leses opp, eller er «rundt to tusen og fire hundre» bedre for øret? Det er en vurdering du kan gjøre selv, men den som godkjenner bør vite hva du har valgt.

Hold en egen liste over alt som er faktapåstander. Da kan den som godkjenner gå rett til dem og bekrefte eller rette, uten å lete gjennom hele teksten.

• Kontroller stavemåte på alle navn og titler
• Skriv uttale ved siden av uvanlige ord
• Samle faktapåstander i en egen liste

Passer lengden til sendetiden?

Et godkjent manus som er for langt, må kuttes etterpå, og kutt gjort i hast gir sjelden en god tekst. Mål lesetiden før du sender manuset videre. Les i et jevnt, rolig tempo og noter tiden, gjerne per avsnitt, slik at du vet hvor du kan stryke hvis det trengs.

Legg inn en liten reserve. Den som leser foran kamera blir ofte litt raskere eller litt tregere enn under øving, og pauser for overganger og demonstrasjoner tar plass. Et manus som akkurat fyller tiden er et manus uten rom for å puste.

Oppgi lesetiden øverst i dokumentet. Da ser den som godkjenner med en gang om lengden er realistisk, og kan si fra hvis noe må ut eller inn.

Er det tydelig hva som er endret og hva som gjenstår?

Den som mottar manuset skal ikke måtte gjette hva du ber om. Skriv noen få linjer øverst: hva manuset er til, hvem som skal lese, hvor lenge det varer, og hva du ønsker svar på. Det kan være godkjenning av hele teksten, eller bare en vurdering av åpningen.

Hvis det er flere versjoner, må det være helt klart hvilken som er den gjeldende. Gi dokumentet et tydelig versjonsnummer og la de gamle ligge utenfor syne. Det er overraskende hhvor mange rettelser som går tapt fordi to personer arbeider i hver sin fil.

Marker steder du er usikker på. Et spørsmål i margen er bedre enn en stille antagelse, for det gir den som godkjenner en sjanse til å svare før opptak eller sending.

• Skriv en kort forklaring øverst i dokumentet
• Merk tydelig hvilken versjon som gjelder
• Flagg selv de stedene du er i tvil om

Er den som leser klar over hva som skal skje videre?

Godkjenning handler ikke bare om dokumentet, men også om personen som skal lese det. Avklar hvem som leser, og la vedkommende se manuset i god tid. Noen vil endre formuleringer for å få dem til å sitte i egen munn, og det er helt legitimt, så lenge endringene går via samme godkjenningsløype.

Avtal også når prøvelesingen skal være, og hva den skal brukes til. En prøvelesing er ikke en generalprøve på alt, men en sjanse til å fange opp det som ikke lar seg se på papiret: tunge overganger, vanskelige ord og steder der tempoet faller.

Når de tre tingene er på plass, manuset skrevet for øret, fakta kontrollert og lengden målt, er du klar til å sende det inn. Resten er samarbeid mellom deg, den som godkjenner og den som leser.

Sjekklisten er kort fordi poenget er enkelt: ikke send fra deg et manus du selv ikke har lest høyt, kontrollert og målt. Det sparer tid for alle, og det gjør at godkjenningen handler om det som faktisk krever en vurdering. Når du har gått gjennom punktene, vet du hva du legger frem, og den som godkjenner vet hva de skal svare på. Da er prøvelesingen en rolig fortsettelse og ikke en brannslukking.