Slik måler vi lesetid før manuset går til opptak

Først leser vi høyt, ikke i hodet

Når jeg får et manus til timing, begynner jeg alltid på samme måte: jeg leser det høyt, med stoppeklokke ved siden av. Det høres banalt ut, men det er her de fleste regnestykkene faller. Mange anslår lesetid ut fra antall ord, og et slikt tall passer sjelden med virkeligheten, fordi en tekst full av tall, produktnavn og lange setninger tar mye lenger tid enn en tekst med korte, rene linjer.

Jeg leser i det tempoet taleren selv ville brukt i et vanlig webinar, ikke i tempoet jeg ville brukt hvis jeg var nervøs. Første runde er bare for å få et ærlig utgangspunkt. Jeg noterer total tid og stopper ikke opp for å rette på noe, selv om jeg snubler. Snublestedene er nemlig selve informasjonen.

Etter første gjennomlesing har jeg et tall og en liste over steder der tungen min ble stående fast. Det er disse stedene vi jobber med videre, og det er dem kursdeltakerne lærer seg å oppdage selv.

• Les i taleres eget tempo, ikke ditt eget
• Ta tiden uten å stoppe midt i
• Marker hver setning du snublet i

Pausene teller like mye som ordene

Et manus uten pauser er et manus som er for kort på papiret og for langt i munnen. Det høres paradoksalt ut, men det stemmer: når taleren ikke har planlagte pauser, tar hen dem likevel, bare på feil sted, ofte midt i en setning eller når pusten tar slutt.

Derfor legger jeg inn pauser som en del av teksten. En kort pause etter en viktig påstand, en litt lengre ved et temaskifte, og pusterom før tall som tilhørerne må rekke å ta inn. Jeg måler dem i sekunder, ikke i følelser, og de regnes med i den samlede tiden.

I praksis betyr det at et manus på to tusen tegn kan ha svært ulik sendetid avhengig av hvor mange temaskifter det inneholder. Det er dette kurset ser på under timing og lesetempo, og deltakerne får øve med egne tekster for å kjenne forskjellen på kroppen.

• Kort pause etter en viktig påstand
• Lengre pause ved temaskifte
• Pusterom før tall og navn

Å tilpasse manuset til sendetiden

Sendetiden er en fast ramme. Et webinar på førti minutter skal ikke bli femti, og en innledning på tre minutter skal ikke bli fem. Når målingen viser at manuset er for langt, begynner den egentlige redigeringen, og den handler om å velge, ikke om å lese raskere.

Jeg går gjennom teksten og spør hva tilhørerne trenger akkurat her. Gjentakelser går først. Deretter setninger som forklarer det som allerede er sagt, og innskutte sidespor som er interessante for taleren, men ikke for publikum. Det som blir igjen, er som regel strammere og mer taleraktig.

Skal manuset kortes mye, ser jeg heller etter hele avsnitt som kan strykes enn å klippe litt overalt. Små kutt overalt gir et hakkete manus, mens et fjernet avsnitt gir en jevn rytme. Taleren får si mindre, men sier det bedre.

Når tiden ikke går opp

Av og til er manuset for kort. Det er sjeldnere enn det motsatte, men det skjer, særlig når en erfaren taler har skrevet stikkord og tror hen fyller dem ut underveis. Da er faren at hen fyller ut for mye eller for lite, og at sendingen blir ujevn.

Løsningen er sjelden å legge til tekst for tekstens skyld. Jeg foreslår heller et eksempel som gjør et poeng konkret, en overgang som gir tilhørerne et pusterom, eller et kort sammendrag før neste del. Alt dette måles på samme måte, med klokke og høytlesing, slik at tillegget ikke ødelegger rytmen.

Hvis det fortsatt ikke går opp, er det ofte et tegn på at innholdet er planlagt for en annen tidsramme enn den som faktisk er avtalt. Da er det bedre å si fra tidlig enn å tvinge manuset til å passe.

Prøvelesing med klokke i høstmånedene

Nå om høsten er det mange som forbereder webinarer og bedriftssendinger før året avsluttes, og kalenderen blir tettere. Da blir tiden knapp også for forberedelsene, og det er fristende å hoppe over måling og stole på magefølelsen.

Mitt råd er å sette av en kort økt der taleren leser hele manuset høyt, helst stående og med samme utstyr som skal brukes under sendingen. Ta tiden, og noter hvor tempoet endrer seg. De fleste leser raskere i starten og saktere mot slutten, og det forteller oss hvor manuset trenger støtte.

En slik økt tar sjelden mer enn en halvtime, og den avslører mer enn flere runder med stille gjennomlesing ved skrivebordet. Det er derfor vi lar deltakerne gjøre nettopp dette i kurset, med tilbakemelding underveis.

Det du kan gjøre selv i dag

Du trenger ikke spesialutstyr for å komme i gang. En telefon med stoppeklokke, et utskrevet manus og en kulepenn er nok. Les høyt, ta tiden, og strek under alle steder der du måtte ta en ekstra pust eller gå tilbake.

Neste steg er å sette inn pauser der du faktisk ville tatt dem, og lese på nytt. Sammenlign de to tidene. Forskjellen viser deg hvor mye tid som lå skjult i manuset, og hvor mye du har å gå på før du må kutte.

Til slutt: gjør det samme for hver del av sendingen, ikke bare for helheten. Da vet du hvor mye hver del koster i tid, og du kan flytte på innholdet uten å miste oversikten.

• Telefon med stoppeklokke og utskrevet manus
• Les to ganger: uten og med planlagte pauser
• Mål hver del for seg, ikke bare helheten

Timing handler ikke om å lese fortere, men om å vite hva manuset koster i tid og hva det tåler. Når du har målt høyt, lagt inn pauser og tilpasset lengden til sendetiden, slipper taleren å jage klokken. Det gir ro i stemmen, og ro hører tilhørerne umiddelbart. Start med en stoppeklokke og ett manus, så ser du forskjellen allerede ved første gjennomlesing.