Slik skriver du intervjuspørsmål og overganger som flyter

Start med gjesten, ikke med spørsmålene

Det vanligste feilgrepet i et bedriftsintervju er å skrive spørsmålene først og la gjesten komme i andre rekke. Jeg gjør det motsatt. Før jeg skriver en eneste linje, setter jeg meg ned med to spørsmål: hva skal seeren sitte igjen med, og hva kan akkurat denne personen svare på uten å tenke seg lenge om?

Svaret på det andre spørsmålet styrer alt. En gjest som er trygg på fagfeltet sitt, fortjener åpne spørsmål med plass til å fortelle. En gjest som er nervøs foran kamera, trenger korte og konkrete spørsmål der første setning er lett å si. Du skriver altså ikke for deg selv, men for samtalen som skal oppstå.

Be gjesten på forhånd om tre ting de gjerne vil snakke om. Det tar fem minutter på e-post, og du får tilbake et materiale som er mye bedre enn det du ville funnet på selv. Spørsmålene dine bygger da på gjestens egne ord, og det merkes når du leser dem høyt.

• Avklar hva seeren skal sitte igjen med
• Tilpass spørsmålene til hvor trygg gjesten er
• Be om tre temaer fra gjesten på forhånd

Skriv spørsmål for øret, ikke for øyet

Et spørsmål som ser fint ut på papiret, kan være håpløst å si høyt. Lange innskutte leddsetninger, flere spørsmål i ett og ord som ingen bruker i samtale gjør at du snubler, og gjesten mister tråden. Les hvert spørsmål høyt med en gang du har skrevet det. Hvis du må trekke pusten midt i, er det for langt.

Hold deg til ett spørsmål om gangen. Når du stiller to, svarer gjesten som regel bare på det siste, og det første forsvinner. Kutt også innledninger som «Jeg lurte på om du kunne fortelle litt om». Spør heller rett: «Hva skjedde da dere tok det i bruk?» Det er kortere, tydeligere og lyder mer som deg.

Til slutt: unngå spørsmål som kan besvares med ja eller nei, med mindre du faktisk vil ha en rask bekreftelse. Bytt «Var det vanskelig?» med «Hva var det vanskeligste?». Samme tema, men nå får du en historie i stedet for ett ord.

• Les hvert spørsmål høyt før du beholder det
• Ett spørsmål per setning
• Bytt ja/nei-spørsmål med «hva» og «hvordan»

Presentasjonen av gjesten skal være kort og sann

Presentasjonen er det første seeren hører om gjesten, og den blir ofte for lang. En oppramsing av stillingstitler og tidligere arbeidsgivere virker som en CV-opplesing og dreper tempoet. Velg to eller tre opplysninger som forklarer hvorfor akkurat denne personen skal snakke om akkurat dette temaet.

Skriv presentasjonen slik at den ender på temaet, ikke på navnet. «Her er Kari, som har ledet innføringen av det nye bestillingssystemet» leder rett inn i samtalen. Navnet først og temaet sist gir gjesten noe å svare på, og første spørsmål kan bygge videre på det du nettopp sa.

Husk at presentasjonen skal godkjennes av gjesten. Send den over før opptak. Mange vil justere en tittel eller stryke en formulering, og det er mye bedre å ordne det på papiret enn å stoppe opptaket. Det gir også gjesten en rolig start, fordi de vet hva som blir sagt om dem.

Overganger som binder temaene sammen

En overgang har én jobb: å ta samtalen fra ett tema til neste uten at det merkes som et hopp. De beste overgangene plukker opp noe gjesten nettopp har sagt og bruker det som bro. «Du nevnte at opplæringen tok lengre tid enn planlagt, la oss snakke om hva dere gjorde annerledes etterpå.»

Skriv overgangene som utkast, ikke som ferdige setninger du må lese ordrett. Under selve opptaket vil gjesten svare noe annet enn du forventet, og da må du kunne tilpasse. Jeg skriver gjerne en hovedvariant og en kortere reserve, slik at verten har et valg om samtalen tar en annen retning.

Unngå overganger som annonserer seg selv, som «Da går vi videre til neste punkt». De høres ut som en møteagenda og bryter flyten. Er temaet virkelig nytt, holder det å stille spørsmålet. Seeren forstår at vi har byttet spor uten at du sier det.

• Bygg broen på noe gjesten nettopp sa
• Skriv en hovedvariant og en kort reserve
• Dropp «da går vi videre til neste punkt»

Gjør manuset klart for teleprompter og prøvelesing

Selv om et intervju skal høres spontant ut, har verten ofte spørsmål og overganger på teleprompter eller i et manus. Da må formatet hjelpe deg. Bruk stor skrift, korte linjer og tydelig skille mellom det verten sier og det som er notater til produsenten. Gjestens forventede poenger kan stå som stikkord, ikke som fulle svar.

Marker pauser der du vil lytte, ikke bare der du vil puste. Et lite «venter på svar» i margen minner deg om at neste linje først skal leses etter at gjesten er ferdig. Mange verter leser videre i full fart fordi teksten er der, og da blir samtalen ensidig.

Før opptak bør du lese hele manuset høyt sammen med en kollega som spiller gjest. Du oppdager raskt hvilke spørsmål som stopper opp, hvilke overganger som skurrer og hvor lang samtalen egentlig blir. Gjør endringene med en gang, og legg den justerte versjonen frem for godkjenning.

• Stor skrift og korte linjer
• Stikkord for gjestens svar, ikke hele svar
• Prøvelesing med en kollega som gjest

En enkel arbeidsgang du kan bruke neste gang

Samle det hele i fem steg. Først avklarer du målet og gjestens temaer. Deretter skriver du spørsmålene for øret, med ett spørsmål om gangen. Så lager du en kort presentasjon som ender på temaet. Fjerde steg er å skrive overgangene som broer, med en reserve. Til slutt formaterer du, leser høyt og får godkjenning.

Det kan høres mye ut, men for et intervju på tjue minutter går det hele på en ettermiddag når du først har gjort det et par ganger. Det som tar tid, er ikke skrivingen, men å tørre å stryke. De fleste manus blir bedre når en tredjedel av spørsmålene forsvinner.

Merk deg også hvor mye plass du gir gjesten. Et godt intervjumanus er tynt: det inneholder akkurat nok til at du kan lede samtalen, og lite nok til at gjesten kan fylle den. Hvis manuset ditt er like langt som opptaket skal være, har du skrevet for mye.

Et intervju som flyter, er sjelden et resultat av tilfeldigheter. Det er skrevet for munnen, bygget rundt gjesten og lest høyt flere ganger før kameraet går. Hold spørsmålene korte, la overgangene hente noe fra det gjesten nettopp sa, og lag manuset så tynt at samtalen får rom. Gjør du det, høres du ut som deg selv, bare litt mer forberedt.